hits

Barnefordeling og konsekvenser av drlig juss.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om mine opplevelser i rettssystemet ifm en barnefordelingssak, om makteslsheten og fortvilelsen nr systemet jobber mot en, nr sviket blir s enormt at det fr konsekvenser langt inn i fremtiden. Og ingen bryr seg, ingen av de som tok avgjrelsene som forandret livet til deg og til barnet ditt.

Som en konsekvens at traumene m jeg leve med diagnosen posttraumatisk stresssyndrom. Det innebrer at jeg aldri kommer helt fri fra fortiden. Minner kommer til overflaten nr jeg minst aner det og konsentrasjonen er betydelig svekket. Jeg m porsjonere ut energien min i dagliglivet slik at kroppen og hodet ikke blir overarbeidet. Den strste kilden til energisluk er uforutsigbarhet, og hva annet enn uforutsigbart er livet, hverdagen? Kroppen vil ikke la meg glemme at uforutsigbarhet ga utrygghet, utrygghet ga frykt og frykten viste seg vre reel, det var ikke ubegrunnet frykt. Kroppen reaksjon er g i beredskap, vre p vakt, ha en plan klar. 

Som nevnt, livet og hverdagen er uforutsigbart. Mange faktorer spiller inn, bla jobb og relasjoner. Etter en periode med en uforutsigbar arbeidssituasjon og "vinglete" relasjoner har kroppen reagert, reagert p minnet av hvordan uforutsigbarheten knuste meg. Jeg kjenner den psykiske utmattelsen komme, og den type utmattelse gjr meg livredd. Den gjr at jeg mister kontroll over kroppen min. Jeg bestemmer ikke lenger hva jeg orker, jeg bestemmer ikke lenger nr jeg skal sove, nr jeg skal vre glad, hvor mye aktivitet jeg skal vre i, hvor mye sosialt jeg skal vre med p og det verste av alt; hvor mye energi jeg har gi til barnet mitt.

Det har vrt vanskelig ikke fle sinne over at jeg ikke fungerer 100 % i alt jeg vil gjre, at jeg er srbar, at jeg m ta hensyn til kroppen og m leve annerledes enn fr. Det har vrt vanskelig akseptere at de menneskene som er ansvarlig for min psykdom og det den innebrer, gr fri. Helt fri. 

Jeg har blitt flinkere med tiden til kjenne igjen symptomene, til si "Ok, s er det slik det er akkurat n" og til hvile. Jeg har lrt at det er den raskeste veien ta kontroll over livet og hverdagen igjen Men det er ikke lett, langt i fra. Drlig samvittighet og forpliktelse til jobben sniker seg inn i tankene, men jeg jeg kan ikke la de ta stor plass, da vil det ta lengre tid komme meg p beina igjen. Og jeg vil vre p beina, jeg vil vre frisk!

En barnefordelingssak var alts rsaken til endringen i min livssituasjon, og det er bde med undring og engstelse jeg ser at hvordan slike saker hndteres i dag er stort sett det samme som for 12-13 r siden. Det er skremmende! Makten som disse sakkyndige sitter med er stor, altfor stor. Hva de mener, mener dommeren, noe som ikke er s merkelig da dommerne i disse sakene ikke har spesialkompetanse p barn, oppvekst, og traumer. Rapportene fra sakkyndige blir ikke sett p av noen utenfor saken, en som se p rapporten med nytrale yne for sjekke om dette er faglig godt nok. Dett handler om barn, de mest srbare i samfunnet vrt. Barn, som opplever at etterdnningene fra en slik sak gjr at den av foreldrene som har kjempet for deg, har kjempet seg tom. Og barn, som m leve i utrygghet og tvunget til vre sammen med en foreldre som ikke evner vise omsorg, som ikke bryr seg om barnet fordi mlet aldri var barnet, mlet var deleggelse av den andre forelderen. Hvordan kan vi akseptere dette?

Svaret er enkelt; vi kan ikke akseptere dette!

 

#psykiskhelse #psykisksykdom #ptss #posttraumatiskstressyndrom #barnefordelingssaker #barn #oppvekst #barnogforeldre #foreldreogbarn #foreldre #rettssystemet #rettssikkerhet #traumer #barnefordeling #politikk #helse

 

Drlig rettssikkerhet for barn.

Jeg har nettopp sett Netflix-dokumentaren om den amerikanske forfatteren Michael Peterson. Han ble frst dmt til livsvarig fengsel for drapet p sin kone, men ble lslatt mot kausjon tte r senere pga ekspertvitner fra politiet og andre myndigheter ly i retten, alts begikk mened. Lang historie kort; det endte med at han sa seg skyldig, en skalt Alford-plea. Da hadde saken tatt over 15 r av livet hans og han er n 73 r gammel. 15 r er mye om man er uskyldig. Om han faktisk er uskyldig, fr man selvsagt aldri vite med sikkerhet. Men da jeg s dette dokumentaren, gikk tankene mine til da jeg satt i retten for mange r tilbake og kjempet for et trygt liv for mitt barn og meg selv.

Jeg husker fortvilelsen, redselen og hplsheten. Jeg husker hvor naiv jeg var. Jeg husker ansiktene til advokatene, til dommerne, og til de sakkyndige. Alle de som mente de visste s mye bedre enn meg selv om hvordan livet var og hvordan det kom til bli hvis motparten vant. Jeg husker latteren til alle disse nr de lo over en kommentar som dommeren kom med, etter vi var ferdig for den dagen men alle ingen hadde kommet seg ut av rommet. Jeg husker hvor liten jeg flte meg, hvor lite jeg og barnet mitt ble tatt p alvor. Hvordan kunne de le nr jeg kjempet min livs kamp?

Jeg husker hvor ddsredd jeg var da den sakkyndige begynte snakke om jeg var en god omsorgsperson for barnet mitt, om barnet mitt kunne bo sammen med meg, et tema som aldri, aldri var p agendaen. Jeg husker jeg da falt forover p bordet i Tingretten, en hysterisk, vanvittig redsel gjorde at trene kom, en skrik kom ut av munnen min. Advokaten min fikk stoppet den sakkyndige raskt, men for meg var det og er det ufattelig at en sakkyndig kan komme inn i retten og ikke vite, eller ta seg bryet meg sette seg inn i saken han har foran seg. Jeg var knust, jeg var ikke forberedt p at det aspektet. Den sakkyndige brydde seg ikke, var totalt likegyldig for feilen han hadde gjort, for smerten som han undvendig tilfrte meg.

Jeg husker desperasjonen da jeg skjnte at rettssystemet var for unyansert, for feigt, for uvitende til ivareta barns rettssikkerhet, noe som betydde at de som var satt til srge for at barn var trygge, srget for det motsatte; utrygghet, uforutsigbarhet, et usikkert liv. Rettssystemet srger ogs for knuse et barns rett til ikke utsettes for omsorgssvikt, et barns rett til ikke utsettes for penbare traumer og et barns rett til bli hrt.

I mte med myndigheter, hyere instanser, i mte med rettssystemer, er man ofte bittesm. Mennesker blir omgjort til tall, statistikker, til et saksnummer. Ord mot ord og hvor ordet til hovedpersonene blir overhrt, oversett eller revet fra hverandre. Liv blir delagt og urettferdigheten og lgnene seirer. Det er for grusomt til kunne beskrives med ord. 

Man har to alternativer; gi opp eller finne frem krefter man ikke visste man hadde og kjempe seg videre, p tross av at kroppen og sjelen skriker at det er nok, vi klarer ikke mer. Jeg valgte det siste og jeg ndde langt. Inn til barneombudet og opp til davrende barneminister. Jeg brukte de ordene jeg ikke slapp til med i retten. Jeg ble hrt. Men det kostet og det kunne ikke ta vekk smerten og opplevelsene fra tidligere og jeg har diagnosen posttraumatisk stresssyndrom. Jeg vet jeg gjorde en forskjell, jeg satte et lite men kanskje betydelig fotavtrykk hos de som hadde makta. Og sist men ikke minst; jeg kjempet og jeg vant tilslutt det barnet mitt har krav p; trygghet, omsorg og forutsigbarhet.

 

 

#barnefordeling #rettssystemet #samvr #barn #foreldre #samvrsrett #barnogforeldre #samvrsrett #oppvekst #barndom #sakkyndig #barnefordelingssaker #rettssikkerhet #posttraumatiskstress-yndrom #ptss #psykiskhelse #psyk 

Det er ikke koselig jobbe i barnehage!

Det er ikke koselig jobbe i barnehage. Det er hardt arbeid fra du kommer til du gr! Nr jeg blir spurt om hva jeg jobber med og jeg svarer barnehage, og responsen blir; "hh, s koselig, blir jeg fornrmet.

Selvsagt er det koselige stunder, koselige barn og koselige kollegaer. Men det er noe helt annet enn at jobben er koselig, fordi da reduserer man pedagogikk, omsorg, tilstedevrelse, konfliktlsning, opparbeiding av mestringsflelse for nevne noe, til noe lett, noe som alle kan gjre. Det er feil, s veldig feil. Jeg og mine kollegaer tar vare p fremtiden i mange timer per dag. Vi er en del av et team, sammen med foreldre og andre mennesker rundt barnet, som sitter med stor pvirkningskraft. Tenk p det, tenk p hva det innebrer i den ytterste konsekvens. Vi er med p lre barnet hvordan gode mennesker skal vre. Eller vi er med p lre barnet hvordan man ikke skal vre. Flg den tankerekken.

Barnehageansatte blir ikke verdsatt nok, noe som blant annet kommer til syne nr bemanningsbyrer sender den ene drlige vikaren etter den andre. Hvem som helst kan vel klare leke med barna, ikke sant? Klarer man sitte i sandkassa klaske sammen et sandslott, s er man kvalifisert, kan det virke som. Men hva om det barnet vikaren sitter der sammen med sier eller har en atferd som kan vitne om omsorgssvikt, misbruk? Holder det da bare kunne smelle sammen et sandslott og vite hvordan man hndterer gule og rd sm spader?

S neste gang du snakker med noen som jobber i barnehage, ikke bruk ordet koselig. 

 

 

#barn #barndom #oppvekst #barnehage #barnehageansatte #oppdragelse #barnogunge #foreldreogbarn 

 

 

Her har du pikken min!

Tinder-verden er en rar verden! Men om den er s mye bedre enn hvordan man mtes fr i "gamle dager",  alts dagene for 20-25 r siden, vet jeg ikke. Mer overfladisk er det i alle fall. Man sveiper til hyre eller venstre etter et sekund eller to, man forkaster mennesker over en lav sko. Og man blir forkastet selv.

Etter en kort, kort forelskelse for en tid tilbake, en forelskelse som egentlig bare fikk meg til kjenne at n var jeg klar for en kjreste, heiv jeg meg p Tinder. En ting er sikkert; man kan ikke ta noe personlig der inne. Det er faktisk mulig bli forkastet etter kun et hei. Hvordan et hei kan virke s avsttende, etter en lang remse med og go`ord om hvor bra man ser ut p bilder, kan jeg ikke forst. Spesielt etter at fyren tar kontakt frst. Men s gjr jeg alts den kjempetabben og svarer hei. Jeg m jo bare le!

S har man de over, overivrige, de som synes at alt er heeeeeelt herlig, til og med en middag fra "Godt levert". Det er ikke mte p hvor mye ros man fr fordi man klarer pakke opp esken og lage en enkel middag etter en oppskrift som en tre-ring ville forst. Da ramler jeg av, det m jeg innrmme.

Eller de som tror at preike som sex hele tiden, konstant og i frste melding, er supersexy. Og de som tilbyr sende nakenbilder av seg selv. "Hei, jeg heter Lars, og her har du pikken min." Kan ikke skjnne hvordan mannfolk tenker, spesielt de som er godt voksne. 

Men s har man jo de som man umiddelbart fr god kjemi med, dvs nettkjemi. De som fra frste bokstav gjr at man sitter med et smil om munnen, de som tr stikke seg ut, p en humoristisk mte. De som praten gr lett med og de som klarer balansere mellom gode samtaler og en dsj av sexpreik. Ja, en liten dsj med sexpreik kommer naturlig hvis man finner tonen. Men bare en dsj, ellers s blir det et antiklimaks hvis man en eller annen gang havner i halmen sammen.

Det er mye rart lese p Tinder. Og se. For eksempel bilder hvor fyren har giftering p. Da tenker jeg "Nyskilt fyr som har hastverk med vise for seg sjl og for omverden at han fremdeles er attraktiv". Eller de som skriver at de ikke har trua p finne noen p Tinder men som ber damer sende de meldinger likevel. Og de som skriver at ikke alle damer fr svar. S poppis mener de selv at de er at de faktisk ikke har tid eller ork til svare alle damer som visstnok skal gjre innboksen stappfull. Og de som roper hyt om hvor mye de reiser, hvor mange toppturer de har, hvor forbanna aktive de er, og hvor lite de trives med st eller sitte stille, og pflgende bilder hvor sykkelhjelm, slalomhjelm og digre briller dekker hele ansiktet s man ser ikke hvordan fyren faktisk ser ut. Men det verste jeg ser, er nr fyren drar meg sen ungene inne p Tinder. Skjnner at han er stolt av barna sine og kanskje vil vise at han er en god pappa. Men hold ungene dine unna Tinder (og andre datingapper), barna dine skal ikke blandes inn!

Vel, om THE 1 finnes p Tinder vil tiden vise:-)

 

Utroskap, forelskelse og kjrlighet.

Hva synes dere om single kvinner/menn som forelsker seg i menn/kvinner som er i et forhold? Hvem sier det mest om; de som er i et forhold eller de som ikke bryr seg om det?

De fleste relasjoner er ikke svart/hvit. Det er mange nyanser men nr det dreier seg om utroskap virker det som om mange har svrt s bastante meninger, spesielt hvis en mann er utro med en singel kvinne.

Man er heldig hvis man kun har en partner gjennom hele livet, men slik tiden er n, tror jeg at flertallet byttet partner flere ganger gjennom livet og noen ganger mter man en ny fr den "gamle" er byttet ut. Brutalt og jvlig. Men betyr det at disse menneskene som mtes under slike omstendigheter fortjener lykke mindre enn andre? Betyr det at man er et drlige menneske? 

Jeg vet om et par som mtes da hun var singel og han hadde akkurat blitt pappa for andre gang. De mttes p arbeidsplassen og det tok ikke lang tid fr alle visste om det. Mannen flyttet ut s raskt det lot seg gjre. Riktignok fikk mannen hre utallige meninger og diverse utskjelling fordi han var utro, men det var ingenting sammenliknet med hva kvinnen mtte tle. Og kvinner er kvinner verst. De var ikke ndige, de var rett frem stygge og ondskapsfulle. At det var mannen som hadde tatt et bevisst valg om ikke overse forelskelsen, om bli kjent med kvinnen og senere flytte ut, var det ingen som brydde seg om. Det var som om kvinnen hadde holdt en pistol til tinningen hans og truet han til gjre det han gjorde. Tvert i mot, det var kvinnen som hadde holdt igjen, vrt den fornuftige og bedt han tenke seg om mange, mange ganger. 

Slikt er for meg sykt provoserende. Jeg er enig i at man skal tenke seg godt om hvis hjertet banker for en som allerede er i et forhold, samboer eller gift. Og selvsagt ekstra godt nr barn er involvert. Forvrig; har barn det best med to foreldre som ikke har det bra under samme tak eller har de det best med foreldre som lever hver for seg men er lykkelige og har masse energi og positivitet gi barna? Det kan ikke vre slik at de som opplever ny kjrlighet og forelskelse sammen med en annen skal bli sett ned p, skal bli dmt og vurdert som en sviker. Og det skal i alle fall ikke vre slik at den som er singel skal holde ansvaret for at et annet forhold gr i stykker. Det er allerede gtt i stykker fr en tredjeperson kommer inn i bildet. Og kvinner; ikke vr s heslig mot deres medsstre. Er kjresten din utro, s har han ikke blitt lurt av en annen kvinne, han har ikke blitt forfrt og fratatt evnen til ta valg eller tenke konsekvenser. Han har valgt deg bort til fordel for en annen. S enkelt og s vondt er det.

 

 

#utroskap #utro #utromann #utrokvinne #forhold #kjreste #partner #samboer #relasjoner #ekteskap #forelskelse #kjrlighet

 

 

Jeg er forelsket!!

Forelskelse, for en flelse! Den bygger deg opp og den river deg ned og det kan skje i lper av sekunder. Men la oss ikke snakke om nr den river ned, la oss heller snakke om nr forelskelse gjr at kroppen jubler, sommerfuglene flakser rundt omkring i magen og du kan ikke stoppe smile. 

Forventningene, om alt det som kan bli, suser rundt i hodet hele tiden. Vi ser for oss frste gangen vi snakker med hverandre, frste gang vi holder hverandres hender og frste gang vi kysser. Osv. Det er faen meg s herlig. Vi gjr alt vi kan for f et glimt av hverandre, og vi bruker mye energi p at det skal virke tilfeldig. Og vi forstr selvsagt at det ikke er tilfeldig at vi til stadighet dukker opp hvor den andre er. Men vi later som om vi ikke skjnner det og lar hjertet og tankene vre danse i glede.

Forelskelsen gjr at vi glemmer oss selv, samtidig som den gjr oss veldig selvbevisst. Det meste handler om den andre, hvordan han/hun gr, smiler, ler eller uttrykker seg p andre mter. Vi suger alt til oss, lagrer det og henter det frem p kvelden, nr dagen er over og alt er stille rundt oss. Da henter vi frem hendelsene og behandler det som en skatt.

Som du kanskje skjnner er jeg forelsket. Jeg putter smret i skuffen, melken i fryseren og jeg kan vandre hvilelst fra rom til rom fordi jeg har glemt hva jeg skulle gjre. Jeg gr rundt med et tpelig smil p munnen og jeg tror jeg ser teit men lykkelig ut. Jeg koser meg med sommerfuglene, spenningen og drmmen om hva som skal bli. Ja, skal bli, ikke kan bli men skal bli. 

Jeg har lagt merke til mannen lenge fordi han s staut ut, som en kosebamse, en som jeg nsker ta i mot trygghet og beskyttelse fra. Jeg s han daglig i ca 6 mneder fr jeg virkelig S han. Plutselig en dag sa han hei. Jeg ble s overrasket og forfjamsa at jeg omtrent hikket frem et hei tilbake. Jeg tenkte at det sikkert var en feiltakelse fra hans side, for hvorfor skulle han n, etter ha sett meg s mange ganger, plutselig n si hei. Men neste dag skjedde det samme igjen, mannen sa hei og da var det gjort. Hjertet slo i vill fart og tankene spant rundt han hele tiden. S i ganske s nyaktig fire dager har jeg vrt forelsket og i fire dager har vi sagt hei til hverandre.

Jeg har lyst dele med venninner dette her, men etter ha tenkt meg om et sekund eller to, fant jeg ut at jeg ikke kommer til gjre det. Grunnen er enkel; jeg vil nyte dette i fred og ro, uten venninners tolkninger og meninger. Jeg vil vre forelsket, oppfre meg rart og vre glad for hvert eneste blikk eller kontakt han og jeg har. Jeg vil drmme og tenke p nr han og jeg gr hnd i hnd i Frogner parken, nr vi stopper opp og ser p hverandre og kysser litt og er takknemlig for at vi fant hverandre. Jeg vil glede meg over at denne vren, sommeren er det min tur til si "kjresten min og jeg...." og denne vren, sommeren er det min tur forandre FB-statusen fra "Singel" til "I et forhold". Og vet du hva, jeg gleder meg s sjukt mye! 

 

 

#forelskelse #forhold 

 

 

Skjerpings, hundeeiere!!

"Du er jo reine solstrlen!" sier en fyr til meg i dag tidlig, med i irritasjon og med et hav av ironi i stemmen. rsaken er ganske enkel; jeg ba han kalle inn sine to sm hunder, noe han forskte men de kom ikke. De fortsatte i full fres mot meg og min hund. Jeg ga fyren et svar, og det endte med at han fikk seg en tankevekker og ba om unnskyldning.

Som nevnt er jeg selv hundeeier, en ansvarlig hundeeier som kun nsker det beste for min hund. Det innebrer blant annet srge for at turene foregr uten dramatikk. Det er mitt ansvar, ikke hundens ansvar men mitt. For f det til er jeg avhengig av andre ansvarlige hundeeiere som har samme fokus og nske som meg ovenfor sine hunder. Akkurat det kan g lang tid mellom hver gang jeg mter, dessverre.

Jeg skal ikke skryte p meg mangfoldige lydighetskurs eller en hund som er perfekt trent og hrer p meg til enhver tid. For eksempel per dags dato vil jeg ikke kunne stoppe hunden min med en kommando hvis han ser et rdyr, en katt eller et ekorn. Heller ikke hvis han ser barn som spiller fotball. Derfor er han selvsagt alltid bnd, lengden avhenger hvor vi gr.  Er vi p steder hvor det gr mange folk, er det kort bnd. Er vi derimot i marka eller andre steder hvor vi ganske alene, er det lang line. For meg er det en selvflge vise hensyn ovenfor andre, bde ovenfor de med hund og de uten hund. Hunden skal ikke g bort til andre uten at det er avtalt og ok for begge hundeeiere og man ser at hundene gr overens. Hunder skal forvrig ikke g bort til mennesker uten hund heller. Altfor ofte opplever jeg hunder som kommer i full fres mot oss og hundeeiere som skriker til hunden at den skal komme tilbake sin, uten at det hjelper overhodet. Altfor ofte m jeg hre p "Den er s snill s" eller "Den lper unna hvis hunden din er aggressiv," eller klassikeren "Den skal bare hilse". Jeg bryr meg ikke om hva grunnen er, hvordan andres hunder er, om den er snill osv, det jeg bryr meg om er at den ikke skal komme bort til oss fordi det kan trigge en reaksjon hos min hund som ikke er ok. En hund som kommer rasende mot en annen hund, blir ikke oppfattet som snill av andre hunder, den blir oppfattet som frekk og uhflig, en som mangler folkeskikk, eller rettere sagt; hundeskikk. Det er klart at slik oppfrsel kan trigge en negativ reaksjon, og det er det jeg nsker unng. Men det er det dessverre lite forstelse for, noe som ganske sikkert skyldes uvitenhet hos hundeeiere.

Det skal ikke s mye til for at turene skal foreg uten dramatikk, som for eksempel flgende;

1. IKKE LA HUNDEN DIN G BORT TIL ANDRE HUNDER OG HOLD AVSTAND! Ja, dette m skrives i store bokstaver. Gjorde alle hundeeiere dette, ville alle negative hendelser vrt unngtt. 

2. Ikke ha hunden ls eller i lang line der det er mye folk og dyr. Da m den g relativt nrme eier slik at man ikke "gr opp" hverandre. Igjen, holde avstand.

3. Respekter andres nske om avstand. Nr du ser at en annen gr bort fra deg og din hund, at den andre tar hunden sin inntil seg, s respekter dette ved ikke la din hund f komme nrme. Ikke la hunden din g nesten helt bort fr du tar den tilbake. 

4. Sett deg inn i hundepsykologi! Da kan du i stor grad forutse hva som vil skje ved en passering mellom to hunder fordi hunder sender ut massevis av signaler om hva de synes om den andre. Ved ta en titt p din egen hund og den andre, vet du hva du skal gjre; g en liten omvei eller passere fordi hundene viser tegn til at dette gr fint. Drlige tegn; hunden "lister" seg fremover, senker hodet og stirrer p hunden som kommer mot den. Dette vil igjen mest sannsynlig skape samme atferd hos den andre og da har man to kampklare hunder. Nr du ser hunden din gjre dette, snu, g i motsatt retning, distraher den slik at den kommer seg ut av angrepsmodus, noe som igjen skaper samme reaksjon hos den andre.

5. Dette er forferdelig irriterende; du mter en hund som legger seg ned nr den ser andre hunder. Dette er ogs en atferd som kan betyr flere ting, blant annet "klar til angrep!". En hund som ser dette, vil da gjre seg klar til angrep den ogs, og igjen kan man ha en drlig situasjon. Men tilbake til det som er s irriterende. Hundeeieren lar den bli liggende der, midt i veien, noe som gjr det umulig for meg ha den avstanden jeg nsker slik at jeg kan g forbi uten drama. Nr jeg kan, gr jeg omvei, men det hender at det ikke er annen mulighet enn g forbi. Helt greit hvis du lar hunden din legge seg ned, med de signalene det gir, men ikke midt i veien! Det er mulig flytte p en hund.

6. Sist men ikke minst; IKKE LA HUNDEN DIN G BORT TIL ANDRE HUNDER OG HOLD AVSTAND! Ja, jeg vet det, jeg skrev dette som punkt 1, men det er s viktig. Og s enkelt.

Som nevnt innledningsvis ble pkalte jeg en fyr vrede i dag tidlig ved be om noe s selvflgelig som respekt for at hans hunder ikke skal komme bort til min. Dette var mitt svar til han; "Du kjenner ikke min hund. Du vet ikke hva den reagerer p. Jeg er en ansvarlig hundeeier som ikke nsker drlige episoder. Jeg blir spesielt bevisst mitt ansvar i mte med sm hunder, da min store hund kan skade de stygt. Det er ikke noe jeg nsker, verken for din del eller for del. I verste fall kan jeg bli fratatt min hund, den kan bli avlivet fordi du eller andre lar hundene deres lpe bort, uten en tanke p konsekvensene. Jeg er lei av ikke bli respektert nr jeg ber andre kalle hundene sine til seg, jeg er lei av at hunden min ikke blir respektert nr den sender ut masse signaler til hunder som kommer i full fres, dempende signaler. Det kan fre til at min hund stopper med oppfre seg riktig, sende ut signaler, og gr heller rett p angrep, rett p med bitt og berring. Gjr den det, er det ikke fordi jeg har gjort feil, det er fordi andre hundeeiere ikke tar hensyn, de er uvitende og uansvarlig."

S, etter jeg hadde sagt mitt, ba han alts om unnskyldning og det s ut som om han fikk noe tenke p. Han nsker meg en god tur videre, jeg gjorde det samme til han og vi gikk hver vr vei uten vre sinte p hverandre. Men en slik avslutning er dessverre unntaket fordi altfor mange hundeeiere ikke bryr seg om hvordan andres hunder har det og blir sint nr de blir bedt om kalle inn hunden sin. S, skjerpings hundeeiere. Vis respekt, hold avstand og lr det grunnleggende av hundepsykologi. Husk at en hund som ikke er aggressiv, en hund som er flink sosialt, kan bli det motsatte av gang p gang erfare ikke bli "hrt" p det den forteller. Min hund er en slik hund, ikke aggressiv og flink sosialt og slik nsker jeg at det skal fortsette.

#hunder #hund #hundeeier #dyr #husdyr #pturmedhunden #min hund #lydighet #lydighetstrening #hundepsykologi #hundetrening 

Normalt ikke like sin egen kropp.

Det er ikke lett vre ungdom, kroppen er i virrvarr, flelsene svinger frem og tilbake, opp og ned nrmest fra minutt til minutt. Problemer ungdommen har kan virke rare for oss voksne, men det er like fullt ut reelle problemer for dem.

vre ungdom i dag betyr forholde seg til kroppspress, kroppsfokus, nakne kropper bde her og bde der og at kroppen blir (mis) brukt for fremme saker som overhodet ikke krever at man kler av seg til og viser frem kroppen sin. Jeg mener at hvis dette med la kroppen vre offentlig, vise den frem overalt, selv om det er for vise at man er god nok osv, hjalp mot kroppsfokus, spesielt hos unge jenter, ville vi sett resultater av det n i form av at jenter gir mer faen, at de ikke gidder bry seg om hvordan kroppen deres og andres kropper ser ut.

Men nok om det aspektet ved kropp, over til tenringskroppen, ungdomskroppen, spesielt jentekroppen. Den kroppen som er rsaken til at vi foreldre trker bort trene til jentene vre som opplever det som et mareritt dra svmme sammen med klassen fordi det innebrer ta p seg en badedrakt eller bikini, noe som betyr at alt blir synlig; hvor tynn man er, hvor tykk man er, hvor store eller sm pupper man har, hvor stor eller liten rompe man har osv.

Jeg mener det er flott at samfunnet snakker om kropp, at uansett hvordan kropp man har s er det helt greit osv. Men jeg savner ett perspektiv og det er at det ogs snakkes om at det er helt greit og normalt mene at kroppen er privat, at man ikke har lyst vise den frem, heller ikke til venner i dusjen etter gymtimen eller i svmmebassenget. Og det m ogs snakkes om at det er lov fle seg ukomfortabel i sin egen kropp uten at det ndvendigvis knyttes til at man blir pvirket p negativ mte av bloggere, moteindustrien osv. Det er faktisk lov vre ukomfortabel fordi man rett og slett har en drlig dag, eller fordi man i ungdomstiden er verken barn eller voksen, man er noe midt i mellom, noe kroppen ogs er. Da er det faktisk helt ok ville gjemme seg litt bort, vre i fred og ikke vise hvor mye eller lite man har av det ene og det andre.

Jeg mener ikke at det er lrerens ansvar og oppgave srge for at jentene kommer seg ut i bassenget men jeg mener det ikke holder si "Du skal!". Konsekvensene er null tillitt og lgner/unnskyldninger for slippe, som vi foreldre blir en del av fordi vi str ganske alene om trke trer og hjelpe til p fortvilelse og frustrasjon. Jeg tror at hvis vi alle, foreldre, lrere og andre, kan huske p at kroppen i ungdomstiden er stort sett bare til besvr, til bry og til sjenanse, noe som er helt normalt, og vise forstelse og aksept for dette, er jeg ganske sikker p at de kommer ut av denne perioden med selvtillit og et mer avslappet forhold til kroppen og seg selv. Og kanskje det ikke er s dumt vurdere at jenter og gutter i samme klasse, i denne alderen og i denne perioden i livet, har svmmetrening hver for seg. Det er ikke ett skritt tilbake, tvert i mot, det er et skritt i en retning hvor det er rom for nyanser og det er nettopp de vi trenger mer av.

#kroppspress #kroppsfokus #kroppenvr #kroppenmin #kroppen #skjnnhetsideal #ungdom #jenter #ungdomstid #tenringer #tenringsjenter #utseende #skjnnhet #skole #undervisning #lrer #skam #foreldre 

Flaut jobbe i barnehage.

Jeg kunne nske jeg var stolt av arbeidsplassen min, at jeg, med hnden p hjertet, kunne si at jeg gjr det som er forventet av meg, det som kreves av meg. Jeg kunne nske at arbeidsgiverne mine, arbeidsgiverne mine som er avhengig av meg for f sine behovet dekket og som jeg er med p forme som menneske, flte seg ivaretatt og sett av meg. Men jeg vet at realitetene ikke er slik, fordi arbeidsplassen min er en barnehage og arbeidsgiverne som jeg skriver om her er barna. Det er flaut lukke porten bak seg vite at man burde gjort mer.

Det er ikke antall pedagoger som er det viktigste for barna i barnehagen, det er menneskene. Vi som trster og trker snrr, vi som ler med barna, vi som er sammen med barna. Vi som lrer barna gjennom lek. Mennesker som foreldrene m stole p nr de gr ut av porten og p jobb. Det vil si, det er dette vi burde gjre, men som vi ikke klarer godt nok fordi vi mangler mennesker, frst og fremst. Ekstra ille blir det nr det i tillegg mangler mennesker som ikke egner seg jobbe i barnehage, for eksempel vikarer som ikke kan norsk eller unge mennesker som ikke engasjerer seg verken i pedagogikk eller tar ansvaret ovenfor barna og fremtiden p alvor, men som likevel, av grunner jeg ikke forstr, fr fortsette. Men det er en annen diskusjon. Tross alt er det aller, aller fleste som jobber med fremtiden vr, egnet og har kompetanse og det er de jeg skal skrive om n.

Jeg har jobbet med barn i mange r, jeg har pedagogisk kompetanse men jeg kjenner altfor ofte at kompetansen min, erfaringene mine, ikke blir brukt. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det er altfor mange barn rundt meg. Og hva skjer nr det er altfor mange barn samlet p et sted? Kaos selvsagt. Jeg fler at jeg gr fra den ene brannslukningen til den andre. Fra et grtende barn til et annet fordi jeg ikke alltid rekker trste ferdig og ordne opp fr en annen hendelse krever min oppmerksomhet. Det er for jvlig! Jeg nsker gi barna kunnskap, jeg nsker gi de kunnskap gjennom lek og moro, og kunne se barna lyse opp i forstelse og mestringsflelse. Jeg nsker vre den positive voksne som er en del av et gigantisk puslespill som senere gir et bilde av et menneske. Jeg nsker bidra til at det ferdige bildet blir bra. Men hvordan skal jeg klare det nr det er ord som "Vent litt" er de som blir brukt mye mer enn "S klart jeg kan!" nr barna spr meg om noe.

Jeg tenker ofte "Foreldrene skulle bare visst!" Jeg er nemlig helt sikker p at hvis de visste at barna deres ble stort sett "satt p vent" ville det blitt opprr. Det burde blitt det, ikke mot ansatte men mot politikere som bestemmer hvordan hverdagen til barna skal se ut. Politikere burde kommet uanmeldt p besk i barnehager, de burde komme nr alle 23 barna er p avdeling og en voksen er opptatt med et barn som skriker, en annen voksen er p mte, den tredje voksne er p kjkkenet og lager mat til barna og den fjerde voksne er opptatt med et annet barn som grter. De burde kommet da, nr de andre 21 barna ikke fr noe oppmerksomhet fra voksne, nr de ikke fr hjelp til lse konflikter, nr de ikke fr hjelp til ta ned perlene fra hyllen, nr de ikke fr en voksen til lese en bok for de eller nr de sitter p do og roper "Ferdig!" men ingen kommer. Da burde kunnskapsminister Jan Tore Sanner vrt tilstede.

Det nytter ikke skjule realitetene, dekke over at personalet ikke strekker til. Politikerne og de som bestemmer fr et falsk bilde av hverdagen, et glansbilde, som igjen kan fre til at det strammes inn ytterligere fordi det tror de har noe g p. Foreldre har ogs krav p vite hvordan barna deres har det nr de selv er p jobb. De skal fle trygghet, de skal vite at barna deres blir ivaretatt til enhver tid. Det er det de betaler for. For at dette skal bli en realitet m de vite slik at de ogs bidra til fjerne skylappene fra politikerne.

Vi gjr vrt beste, og vrt beste kan vre godt nok. Men likevel ikke. 

I en kronikk i Aftenposten i gr skriver Hadia Tajik flgende; "Vanlige arbeidsfolk som er trygge i faget sitt og som vger vre kritiske er noe av det vi trenger aller mest. En hilsen til alle arbeidsfolk som har noe p hjertet." Videre oppfordrer hun til snakke s fasaden brister. For fantastisk er ikke det! Endelig en politiker som skjnner, tar innover seg og nsker stikke hull p en falsk lykkeboblen slik at man faktisk kan skape en reel lykkeboble. La oss alle vre modige slik som lektor Malkenes, la oss brette opp ermene og f sannheten ut!

 

 

#barn #barnehage #oppvekst #barndom #politikk #pedagogikk #pedagoger #barnehagelrer #barnehagemedarbeider #barnehageansatt #pedagoger #foreldreogbarn #jantoresanner #kunnskapsminister #barnehageassistent 

 

Flere som har lyst p fitta hennes.

Senterpartiet har n politianmeldt sms`n Navarsete mottok for to r, en sms hvor hun ble fortalt at 10 av hennes kollegaer , som var p hyttetur, hadde lyst p fitta hennes. Saken ble politianmeldt fordi ingen av de ti gutta p guttetur vil innrmme at de har sendt den. 

Selvsagt var det en ett menneske som skrev meldingen og selvsagt var det ett menneske som trykket send, men selvsagt var dette noe alle ti var med p. De satt og preiket, drakk og oppfrte seg som gutter flest p hyttetur; stor fare for ufine handlinger som man angrer p. Eller, at det man egentlig nsker men ikke tr si noe om i edru tilstand, n kommer frem. Mest sannsynlig var det frstnevnte. 

Nr menn sender avgrde den type meldinger, sier det egentlig mer om avsender enn mottakeren. De er duster, rett og slett, uansett om fylla har skylda og nr en slik type melding kommer fykende inn p telefonen, er det i alle fall noe jeg ikke ville kastet bort energi p. Jeg ville flt selvflgelig flt at dette var respektlst og selvflgelig ville jeg tenkt at dette vil gjre min relasjon til disse kollegaene vanskelig. Men jeg ville ogs tenkt at det er ikke jeg som har dummet meg ut. Fordi det var denne ene gangen.

Skal vi kvinner g helt av skaftet hver gang en mann sier noe ufint, noe som har med sex gjre, noe som har med pupper, rompe og fitte? Er det virkelig ikke et alternativ bare riste p hodet og la det vre? Ikke fordi vi synes det er helt greit men fordi det det er for dumt til ta p alvor?

Og, er det trakassering nr det er engangstilfelle? Eller er det trakassering nr det gjentar seg? Jeg er ganske sikker p at alle kvinner har p et eller flere tidspunkt ftt sleivete kommentarer av menn, uten at man har tenkt "N ble jeg trakassert!"

Til slutt; saken er n alts anmeldt men ingen personer er anmeldt p tross av at de bde vet hvilken telefon meldingen kom fra og hvem som var tilstede da meldingen ble sendt. I meldingen sto det "VI har lyst p fitta di." Med andre ord; det var ikke bare den som eide telefonen eller den som trykket p send som hadde lyst p fitta til Navarsete, her snakkes det flertall. Idiotisk, alle burde blitt anmeldt for at dette skal se ut som om det blir tatt p alvor.

Prins Marius Borg Hiby.

Mette-Marits snn, Marius Borg Hiby, har ftt seg jobb, en jobb i samme bransje som han og hans mor skriker hyt om at han ikke vil vre en del av; mediebransjen. Marius er n journalist, men ikke nok med det; han er n ogs prins. 

Jeg skjnner behovet en mor har for skjerme sine barn, uansett alder. Som kjent er man alltid et barn i sine mors og fars yne. Det jeg imidlertid ikke skjnner, er at nr Marius snakker med to tunger, som han jo gjr nr han for eksempel oppgir Slottet som sin private adresse og n ikke korrigerer at magasinet han jobber for, omtaler han som prins, skal pressen (og oss andre) selvsagt forst at Marius ikke nsker oppmerksomhet og vil vre i fred. Det blir jo for dumt nr han gang p gang stikker hodet frem p den mten. 

Det er ogs provoserende at Mette-Marit ikke innser at Marius i aller hyeste grad har blitt skjermet gjennom hele barndommen og ungdomstiden. Selvsagt har pressen vrt interessert og tatt for seg nr Mette-Marit selv har tatt med seg Marius i offentligheten, noe som har vrt en sjeldenhet. Oppmerksomhet har han stort sett ftt nr han har tatt valg som han vet vil vre interessant for pressen. Det er ikke lov vre s naiv nr man har Norges kommende dronning til mor og Norges kommende konge til stefar/bonuspappa.

Jeg undres p hvorfor Slottet ikke har gtt ut n og sagt noe om prinsetittelen som Marius plutselig har ftt, eller tatt. Sagt noe om at det var en misforstelse, at Marius ikke hadde ftt lest gjennom artikkelen fr den gikk i trykk eller noe annet som gjr at det henger litt mer p greip. Men selvsagt er det ikke slik at dette var en misforstelse, at dette gikk ikke uten Marius godkjennelse. Bra PR-stunt for f oppmerksomhet p magasinet og p Marius, men selvsagt ikke uten samtykke fra hovedpersonen. 

Kanskje Mette-Marit burde snakke med snnen sin, si noe om at han burde slutte ske oppmerksomhet i media, samtidig som han skriker over seg nr han fr oppmerksomhet, og si noe om at n er mamma lei av komme deg til unnsetning, forsvare og forklare noe som de fleste nordmenn synes er dum oppfrsel. 

I mellomtiden venter jeg i spenning p hvordan Mette-Marit forklarer dette offentlig, om hun igjen fr snudd dette til at Marius er et offer, et uskyldig offer som blir forfulgt av media.

#mariusborghiby #slottet #kongefamilien #monarki #mettemarit #kronsprinshaakon #prins

Heia lektor Simon Malkenes!

Det er veldig provoserende lese at 15-16 ringer hyler opp om krenkelse nr en lektor gjenforteller om en atferd som ikke kan beskrives som noe annet enn respektls, bde ovenfor lreren men ogs ovenfor medelever som har ml, som har tanker om fremtiden og som nsker gjre sitt beste for komme seg langt i livet. 

Nr en lrer/lektor rekker ut hnden og ber om hjelp til kunne gjre jobben sin bedre, til at lrere generelt kan gjre det foreldre forventer og krever av de, s lytter man og tar det p alvor. Man kobler ikke inn et mobbeombud! Dette har ingenting med mobbing gjre, heller ikke krenkelser. bli korrigert, bli fortalt at man forventer en oppfrsel som er akseptabel, en oppfrsel som er passende i en gitt situasjon, m man tle, ogs 15-16 ringer. Slik er nemlig livet; man kan ikke frese rundt og gjre som man vil til enhver tid.

Hvor er foreldrene til disse barna? Hva tenker de? Tenker de ogs at barna deres har blitt krenket eller tenker de at det er faen ikke greit at barnet mitt oppfrer seg slik? Som forelder selv ville jeg tenkt det siste; Dette er faen ikke greit, det er ikke dette jeg lrte deg. Kunne ikke falt meg inn synes synd p barnet mitt hvis oppfrselen var slik som ungdommene lektor Simon Malkenes beskriver. Jeg ville umiddelbart gitt han sttte slik at barnet mitt fikk mest mulig uttelling for skoletiden.

Mine beste samarbeidspartnere for utvikling og lring til barnet mitt er skolen og lrere, tidligere barnehagen og personalet der. Det er klart at de skal f lov si ifra, korrigere og det er ogs klart at de skal f lov til be om hjelp, rette oppmerksomheten p faktorer som ikke fungerer. Hva som om lreren brukte forbokstaven og fortalte til offentligheten om en atferd som ikke passer seg? Skulle jeg mene og kreve at barnet mitt skulle beskyttes og skjermes for sin egen atferd, en bevisst og valgt atferd som delegger miljet og delegger for andre? Hva er lrdommen i det? Jeg ville selvsagt heller at lrdommen skulle bli at valg fr konsekvenser. Drlige valg fr drlige konsekvenser. Og ikke minst; da m man tle stormen etterp.

Takk og lov for lrere og mennesker som Simon Malkenes som faktisk bryr seg om barna vre, ungdommen vr og om fremtiden. Takk og lov for lrere og mennesker som han som vil gjre en forskjell. Det er slike folk vi foreldre trenger og det er slike folk samfunnet trenger. Og sist men ikke minst; det er faktisk slike folk barna vre trenger.

#simonmalkenes #utdanning #lring #ungdom #barn #krenkelser #krenket #oppdragelse #oppvekst #foreldre #skole #ulsrud #mobbing

Medias makt.

Det er en del ting som irriterer meg noe helt vanvittig men som jeg kan gjre lite eller ingenting med, som for eksempel at mennesker stopper opp rett utenfor t-bane dren uten en tanke om at det er flere som skal ut av dren, eller nr folk stopper opp p toppen av rulletrappen, og bryr seg snn ca. null om de som kommer bak og har liten lyst st spinne p toppen. En annen ting er nr media opptrer som en sulten saueflokk som lper i samme retning, med mord i blikket for f tak i noe som metter. Et eksempel er da Trond Giske nylig ble beskyldt for vre med p AUF-fest.

Det ble skrevet og snakket om, folk var mer eller mindre i sjokk over at Giske kunne vre s respektls ovenfor varslerne, hvordan unge AUF `ere mente det var et hn mot de, og i tillegg var det mye alkohol p denne festen og hvordan kunne det da g bra med tanke p kombinasjonen Giske og alkohol?! Dagbladet, Aftenposten og NRK var blant de som rettet pekefingeren mot Giske. Giske selv forble taus. 

Jeg fikk ikke dette til stemme, kunne ikke se for meg at Giske ville slenge innom en ungdomsfest for AUF, hive i seg mengder med alkohol og igjen miste dmmekraften, og oppfre seg ufint. For all del, jeg kjenner ikke Giske, har aldri mtt fyren og det kommer jeg nok ikke til gjre heller. Men her snakker man sunn fornuft, rett og slett. S ramlet jeg over Erik Stephansen artikkel (Nettavisen) om Trond Giskes psttte deltakelse p AUF-fest og Stephansen ryddet opp beskyldningene mot Giske, og skriver og det som faktisk skjedde. Historien blir en annen da, en ganske annen. 

Les selv; https://www.nettavisen.no/meninger/erikstephansen/var-virkelig-trond-giske-pa-auf-fest/3423439203.html

En annen sak, uten sammenlikning forvrig, hvor media, i tillegg til politikere gjr et bevisst valg p hvordan en sak skal fremstilles, hvem som skal f sympati, er denne; https://www.rights.no/2018/04/barn-eller-mann-etter-som-det-passer-seg/

#trondgiske #auf #politikk #trineskeigrande #innvandring #flyktninger #media #journalistikk #journalister #politikere #upassendeoppfrsel #metoo #oktoberbarna #mindrerigeflyktninger 

 

 

 

Selvflgelig skal du kunne forsrge barna dine selv.

Christian Tybring-Gjedde mener at man br kunne forsrge barna sine selv og kan man ikke det, br man la vre f barn og blir mtt med massiv kritikk. Jeg kan ikke forst hvorfor noe s selvflgelig blir mtt med s mye motstand.

Det er vel ikke unormalt i Norge at man tenker seg om nr det gjelder barn, familie og hvilken livssituasjon man er i? Det er vel heller ikke uvanlig at man lar vre sette barn til verden nr man vet at man ikke har noe tilby og ikke evner flge opp? Selvflgelig ikke! Politikere snakker mye om barnefattigdom, hvordan man skal bekjempe dette slik at frre barn slipper oppleve vre p sidelinjen med tanke p for eksempel fritidsaktiviteter, bursdagsfeiringer og ikke minst at de skal kunne spise seg mette hver dag og det ville jo vre absurd hvis man klappet foreldre som lever under det som er definert som fattigdomsgrensen et klapp p skulderen og sier "S bra at dere skal ha flere barn!"

Jeg antar at rsaken til at Tybring-Gjedde fr kritikk er fordi dette er sagt i sammenheng med innvandring og da man tr varsomt for ikke krenke de som frivillig kommer til Norge, de som frivillig velger Norge fremfor et land som et land som er mer lik landet de dro fra. Da er det mye viktigere  fremst som srdeles forstelsesfulle, srdeles imtekommende og srdeles liberale slik at verden ikke synes ille om lille Norge. Jeg tror heller verden ler av oss, og gjr de ikke det, s br de begynne n.

Hver dag, nr jeg tar t-banen til jobb, gr det ei romdame og legger lapper p setene hvor det str at hun har tre sm  barn, den yngste er bare tre mneder (som han forvrig har vrt det siste ret) og hennes mann er handicappet. Hun ber derfor om penger for forsrge familien sin. Jeg har sett denne damen daglig i ca tre r. Jeg ville veldig gjerne spurt henne, uten dmme eller ydmyke, om hvorfor hun fr flere barn nr hennes livssituasjon er slik den er. Jeg kan nemlig ikke forst hvordan man kan forsvare sette barn til verden nr man bor p gata, under en bro eller du ikke har penger nok til leve et normalt og anstendig liv. Hvordan kan man forsvare at det er riktig ovenfor barna? Samme med mennesker p flukt, som p tross av at de bor i skitne, gjrmete flyktningeleirer i revis men likevel spretter det barn ut, ikke bare en gang men flere ganger. 

Jeg kan ikke fatte det. Jeg ser p mitt eget barn og jeg kan ikke tenke meg hvordan jeg skulle klare ta et valg om sette barn til verden uten vite at jeg kunne tilby henne trygghet, forutsigbarhet, mat p bordet og tak over hodet. Uansett hvor mye kjrlighet man har gi, s er det slik at man kan ikke leve p kjrlighet.

S er det vel noen som sier at ikke alle barn er planlagt, at kulturen eller religionen forbyr bruk av prevensjonsmidler osv. Mulig det, men som Tybring-Gjedde sier; "I Norge har man et ansvar for egen livsfrsel." Ja, s enkelt er det. I Norge er det slik, det er forventninger og krav knyttet til bo i Norge. Det m vi alle forholde oss til. Liker man det ikke, s er det fullt mulig reise videre. Og ikke minst; Dette handler om barns liv og hverdag, og kan man ikke gi barn det de fortjener og har krav p, br man alts ikke sette barn til verden. 

 

 

#christiantybringgjedde #frp #innvandring #barn #barnogforeldre #flyktninger #nav #stnader #vanskeliglivssituasjon #fattigdom #fattigdomsgrensen #drligkonomi #konomi #tigger #tigging #familien #barnefattigdom

Nok kropp, ferdig snakka!

Da jeg ramlet over en blogg hvor overskriften var "Ikke gjr meg usikker p vaginaen min" tenkte jeg hva mange bloggere skulle gjort uten kroppsfokuset som de pstr de er s i mot? Hva skulle de skrevet om og hva skulle de gjort for f mennesker til klikke seg videre inn p bloggen deres? Jeg mener, selvsagt selger ord som vagina, pupper, sex osv. Selvsagt blir man nysgjerrig nr ei dame snakker om vaginaen sin.

Hva om alle bloggere og magasiner lot vre skrive noe om kropp p noen som helst mte, selv ikke artikler som forteller deg gi faen i hva andre tenker om deg, gi faen i hva andre mener om kroppen din og godta at man er god nok uansett? Kanskje det ikke ville vre s mye snakke om da?

Vi lever i et samfunn som jager etter et ml om at ingenting skal vre tabu. Flott, men betyr det at ingenting skal vre privat, at det ikke lenger er noe som er for intimt dele med andre? Jeg hper ikke det. Mye har penbart blitt bedre fordi modige mennesker har fortalt om seg selv, om for eksempel sykdommer, spesielt psykisk syke har ftt mer forstelse takket vre penhet. Samtidig er det en forskjell p snakke om psykisk sykdom og strrelsen p vaginaer.

Satt p spissen; det kan ogs vre slik at man skaper et problem som egentlig ikke var det fr man begynte snakke om det og fokusere p det. Tema kan p den mten vokse seg strre enn det faktisk er. Jenter lurer p hvordan vaginaer skal se ut, om de har en "normal" vagina. Sprsmlet blir ytret/skrevet et eller annet sted og en eller annen svarer at ja, s klart det er forskjell p hvordan man ser ut der nede. Ferdig snakka. Men i istedenfor s haler man ut dette, nrer oppunder at man er forskjellig, og s er man i gang med hva som er "fint" og hva som ikke er "fint". Og rundt omkring s er det magasiner som selger pga vaginasnakk, blogger som blir lest og kirurger som tjener grovt p gjre vaginaen til usikre jenter og kvinner "perfekt". 

Kan vi ikke bare si at n er det nok kropp, ferdig snakka!

#kroppsfokus #kroppspress #privat #intimt #psykisksykdom #psykiskhelse #kroppenvr #kroppenmin #skam #tabu

 

Instagram-rompa??

Overskriften jeg leser er noe snt som at en personlig trener avslrer hvordan vi fr Instagram-rompe. Innrmmer med en gang at jeg ikke klikket med videre inn p artikkelen, s det er jo mulig jeg gikk glipp av noe som var av stor betydning for rompa mi eller for helsen min. Artikkelen l nemlig under helsedelen til magasinet. Men jeg tviler p det.

Uansett, jeg vet ikke hva en Instagram-rompe er, men jeg antar at det er noe som er bra, noe "alle" vil ha og som lar seg ordne i lpet av noen sekunder, tror det er bare stramme en muskel eller to, s har man en fin-fin rompe.

Det jeg i hovedsak tenkte da jeg leste overskriften var for en verden vi lever i, hvor vi konstant forsker lure hverandre, samtidig som vi ikke lar oss lure. Vi vet hvordan vi skal skape et falsk bilde av oss selv, av kroppen vr og av livet vrt. Vi deler kun det vi synes er bra, p tross av at det bare er en illusjon og at den mest sannsynlig vil bli avslrt fordi s mange, mange viser den samme illusjonen, vet hvordan man skal skape de.

Jeg vet ikke om de er tragisk eller komisk slik vi holder p, mot og med hverandre. Og jeg vet heller ikke hvem vi skal skylde p, om vi i det hele tatt kan skylde p noen, at det har blitt slik. De fleste retter pekefingeren utover, mot for eksempel magasiner, sosiale medier osv. Men hva om vi gjr det motsatte, retter pekefingeren innover, mot det nrmeste?

Som forelder har jeg ansvaret for forberede mitt barn p voksen-verden, en verden hvor det forventes at man skal takle og tle alt. For at man skal greie det, m selvtilliten vre p plass, man m ha trua p seg selv og man m lre forskjellen p bry seg om hva andre mener og bry seg med hva andre mener. Skal du bry deg om hva andre mener til enhver tid, vil man bli aldri vre bra nok men bryr deg med hva andre sier, kan man bidra til debatt og endringer. For eksempel; jeg bryr meg ikke om hva andre mener om meg, hvordan jeg skal se ut. Men jeg bryr meg med hvordan kroppen, spesielt kvinnekroppen "skal" se ut og hvordan den blir brukt/misbrukt for uttrykke et mening, holdning eller et standpunkt. Jeg bryr meg med det fordi jeg synes det blir for mye kropp, for mye av det som er privat og jeg tror ikke at jo mer kropper vi ser, jo mindre blir kroppsfokuset. Med andre ord; jeg velger vre opptatt av en sak uten at det blir personlig for meg. 

Det er kanskje lettere for meg ikke bry meg om romper og andre kroppsdeler, ikke bry meg om hvordan andre mener jeg skal se ut i en alder av 43. Selvsagt hadde jeg en tid, da jeg var ungdom og litt oppover der, at jeg var opptatt av hvordan jeg s ut, og som jeg har skrevet i et innlegg fr fikk jeg utallige kommentarer p kroppen min, som var fyrstikk-tynn. Selvsagt var det kjipt men jeg tenkte aldri p hvordan jeg kunne forandre det, hvordan jeg kunne forandre kroppen min. Min datter er like tynn som jeg var, og selv om hun opplever mye av det same som meg og selvsagt ville vrt foruten, bruker hun ikke tid p forske forandre seg. Det gr an bde akseptere at man er slik man er, samtidig som man synes andre kommentarer er ufine og gjr en trist.

Mye av rsaken til at man akseptere seg selv og kroppen sin, har rot og utgangspunkt i heimen, mener jeg. Hva vi foreldre gir videre til barna vre, er av stor betydning, s stor at den kan overskygge illusjoner om skalte perfekte kropper og liv. Neida, jeg mener selvsagt ikke at man har mislykkes som foreldre hvis barna utvikler problemer med kroppen sin og med seg selv. Jeg mener bare at vi kanskje undervurderer foreldres pvirkningskraft og at vi kanskje velger rette pekefingeren vekk fra oss selv i altfor stor grad. Husk at nr vi peker retter pekefingeren mot andre, peker tre fingre p oss selv. Prv, s ser du. 

#kroppspress #kroppsfokus #kroppenvr #kvinnekroppen #skam #helse #skjnnhet #tenringer #ungdom #mobbing #kroppsideal #kroppenmin #kvinner #sosialemedier #instagram  

Det gjr vondt se Listhaug.

Planen var ikke si noe om bildet av Sylvi Listhaug som ble smurt utover et gatehjrne i Bergen, men jeg klarer ikke la vre. Bildet er for dryt, rett og slett.

Det er for dryt i den betydning av det gr over grensen for hvordan man skal kritisere politikk. Det gr over grensen som skiller mellom er mellom person og poltikk. Og det glemmes fullstendig at Listhaug er et menneske, en mor og hun er kona til noen. 

Da jeg s bildet, eller kunstverket som det ogs bli kalles, vrengte magen seg. Jeg flte jeg fikk innblikk i noe intimt og privat. Noe som verken jeg eller andre skulle se. Hennes nakne kropp, blikket, ydmykelsen og nedverdigelsen, det bokstavelig bli blottlagt og hengt ut slik at folk kan glo p deg, le av deg og kanskje fle medlidenhet med deg. Om Listhaug flte noe av det jeg akkurat sa, vet jeg ingenting om. Kanskje det bryr henne midt p ryggen bli malt p denne mten. Jeg tror vel egentlig ikke det.

S dras ytringsfriheten frem og det argumenteres hyt og lavt hvor mye man skal tle. Ja, man skal tle mye i ytringsfrihetens navn men det betyr ikke at man m vre ufin, at man m la alle hensyn fare og at man m glemme at det er forskjell p g etter saker og g etter personer. I tillegg dras Mohammed-tegningene inn som et forsvar for ytre seg om Listhaug p den mten som det ble gjort her. Alle de muslimene som mtte tle ydmykelsen av deres profet, en ydmykelse som sikkert ble heiet frem av Frp og Listhaug. Men er det egentlig sammenliknbart? Jeg gjentar; Listhaug er menneske, hun er mor og hun er kona til noen. I tillegg lever hun n, hun er et menneske i samtiden, ikke et menneske i en religion.

Jeg har aldri stemt Frp og kommer nok ikke til gjre det heller. Jeg kan ikke fordra Jonas Gahr Stre eller Hareide. Men det handler ikke om hvem jeg stemmer, hvor i det politiske landskapet jeg er. Det handler heller ikke om ytringsfrihet. Det handler om se et medmenneske. Det handler om g etter saker, ikke personer. Det handler om vite nr nok er nok. Det handler om grenser for hva man kan tillate seg mot andre mennesker. Tydeligvis er det flere som tenker som meg. "Kunstverket" er blitt til en svart vegg.

 

 

#sylvilisthaug #gatekunst #bergen #afk #frp #ytringsfrihet #politikk #politikere 

 

 

 

 

Takk til overvektige kvinner.

Takk til overvektige kvinner for at dere fr min tynne datter til f seg unormal. Takk til overvektige kvinner for at dere fr min tynne datter til fle at hennes kropp er ekkel. Takk til overvektige kvinner for vise min tynne datter at hennes kropp ikke er like viktig akseptere fordi den er tynn, ikke overvektig. Takk til overvektige kvinner som srger for at min tynne datter ikke kan fle stolthet over sin kropp fordi den ikke er overvektig. Takk til overvektige kvinner som lrer min syltynne datter at det blottlegge hva man tenker om sin egen kropp, betyr fysisk blottlegge kroppen, vise den frem i sin nakenhet. Og ja, forresten, takk til nabodama som trstet sin overvektige datter med rakke ned p min tynne datter ved si at det er bedre ha noen kilo ekstra enn vre tynn og usunn som den jenta der.

Da jeg i dag tidlig s Iselin Bestvold p "God Morgen, Norge" snakke om inkludere alle, kroppspress, vre fornyd med seg selv, trre g p badestranden i badedrakt nr man er overvektige og om hennes forestilling "Tff i badedrakt", kjente jeg irritasjonen stige. Ikke mot Iselin Bestvold personlig, men mot selvmotsigelsen som mange overvektige kvinner driver p med. P den ene siden skal man vre stolt av den kroppen man har, vise den frem i all sin prakt, men p den annen side gjelder det kun hvis man er overvektig. Slanke kvinner kan bare vge vise seg frem, de kan bare vge si at de er stolt av seg selv og kroppen sin. Overvektige etterlyser rollemodeller for unge jenter (og gutter), de hamrer ls p slanke kvinner som tar bilde av seg selv i undertyet eller i bikinien og hyler at slik kan de ikke gjre fordi jenter kan jo tro at de er slik alle skal se ut, slik de br se ut og dessuten er det nok naken hud n, mener de. Sekundet etter knipser de bilder av seg selv, viser hvordan "ekte kvinnfolk" skal se ut og da er gnlet om naken hud, forduftet.

Tilbake til min tynne datter, som ikke har disse formene som overvektige kvinner skryter av, former som er selve symbolet p kvinnelighet. Min tynne datter som er svrt sunn, som spiser grnnsaker og frukt og som langt i fra er redd for vre i aktivitet men som likevel blir sett p som usunn fordi hun er s tynn. Min kjre, fine tynne datter som ikke kunne bli noe annet enn nettopp tynn da bde hennes far og meg selv er tynne. I tillegg har hun arvet min kropps formidable evne til forbrenning, slik at uansett hvor mye vi spiser, legger vi ikke p oss s mye som et gram. Min datter har, i likhet med meg selv, hrt utallige ganger kommentarer om hennes vekt; tynn som en flaggstang, er foreldrene dine fyrstikker, fr du ikke mat, holdt deg fast ellers s blser du bort osv. Men det kan man ikke si noe om, man kan ikke si at dette ikke er greit. Man kan selvsagt si noe, men det skjer ingenting annet enn at det blir ignorert, viftet bort og man blir sett p som dust fordi man klager over et "luksusproblem." Helt til noen skal fremheve seg selv eller rettferdiggjre sine ekstra kilo. Da er det greit bruke tynne mennesker som et skrekkens eksempel p hvordan man ikke skal se ut. 

Som sagt, dette er ikke noe personlig mot Bestvold, Jeg heier frem mennesker som sier i fra, som vger st p en scene og som ikke besvimer av frykt slik jeg nr jeg skal snakke med mange mennesker p en gang. Jeg heier p folk som vil gjre en forskjell, som vil hjelpe andre. Men generelt; det m henge p greip. Man kan ikke motsi seg selv, man kan ikke trkke p andre mennesker og deres flelser for f fokuset p seg og sitt. Man m leve slik man lrer. Og jeg kan love at det ikke gjr mindre vondt i mammahjertet trke vekk trene fra kinnet til ei tynn jente som grter sine modige trer fordi kroppen hennes er "feil. Ordene som har blitt lest i hrt i media om at former, hofter og pupper, og disse ekstra kiloene, det er helt greit det, det er s greit at det er egentlig slik man burde se ut, ikke tynn, fislete og usunn slik andre visstnok mener hun er, er ord som gjr forferdelig vondt for en usikker jente som skal begynne sin ungdomstid.

S takk igjen, til de kvinner med ekstra kilo som gjr mot andre det de ikke nsker andre skal gjre mot de. 

 

 

#skam #slanking #kroppspress #kropp #ungdom #jenterogkropp #kroppsfokus #kroppsideal #skjnnhet #skjnnhetsideal #mat #helse #trening #overvekt #overvektige #kroppenmin #mote 

Ikke flyktning nr man reiser tilbake til hjemlanet.

P NRKs sndagsrevy i gr var det en reportasje om Lara, Banos sster som ble drept p Utya. Lara, som ogs var p Utya men  overlevde terroren, fikk besk av NRK i kurdiske Erbil, som hun og familien flyktet fra i 2000. Lara har det siste ret reist jorden rundt , forteller hun, for finne seg selv. Bare s det er sagt og understreket; Laras opplevelser p Utya og ssterens dd, er grusomt.

Men det er ikke Utya jeg tenker p nr jeg ser reportasjen. NRK tas med inn i huset til Lara og familien, huset de bruker nr de er i Erbil. NRKs kommentar om at det er frste gang Lara er her uten ssteren, betyr at bde Lara og familien har vrt i landet, i huset de flyktet fra og endte med f beskyttelse i Norge. Da er det vel ikke s farlig likevel da, ikke sant? Laras kommentar om at strmmen, "som vanlig har gtt" tyder ogs p at det slett ikke er s uvanlig at familien er der. Huset var stor, svrt stort, men det ble bare filmet p utsiden. De ville vel vrt litt pinlig vise frem et flott luksushus, som i aller hyeste grad ble jevnlig brukt av familien, p tross av at de flyktet derfra?

Og selvsagt, det gr ikke lang tid uten av Sylvi Listhaug blir et tema og Utya. Listhaug klarte gjenopplive Utya og terroren sier Lara og mener ogs ssteren snur seg i graven. Men det var ikke Listhaug som blandet inn Utya, det var Ap og Stre som gjorde. Alts partiet som Lara tilhrer. Dessuten var det slik at Listhaug ville ta vekk statsborgerskapet til IS-soldater slik norske lover ikke kan beskytte de. Det burde vel vre i Lars interesse da IS-soldater dreper nettopp kurdere?

Nr Lara i tillegg sier at hun fler seg tryggere i Kurdistan, landet hun flyktet fra, enn Norge pga hat og trusler, ja da er det nesten ubegripelig at hun planlegger komme tilbake til Oslo til sommeren, etter sin "finne-seg-sjl" reise rundt omkring i verden og bli politiker, lrer eller journalist. Hva med praktisere disse yrkene i Kurdistan, i Erbil? Hva med gjre en forskjell for landet som hun og familien fremdeles str sttt i og som de penbart ikke lenger trenge vre redd for vre i?

Nei, jeg er ikke rasist. Nei, jeg har ingenting i mot mangfold i samfunnet vrt. Nei til alle fordummer mot meg som mange vil tenke bare fordi jeg stiller sprsml fordi jeg rett og slett ikke skjnner greie her. Jeg er bare nysgjerrig.

#terror #sylvilisthaug #rasisme #utya #flyktning #is #islam #muslim #religion #kultur #kulturforskjeller #frp #fremmedkrigere #utya

 

Jeg skammer meg.

Jeg skammer meg hver gang jeg m fortelle noen at jeg er 50 % ufr, at jeg dessverre ikke evner jobbe mer. Jeg skammer meg nr jeg m fortelle at jeg bare fungerer 50 % i arbeidslivet, ja noen ganger i livet generelt, fordi et annet menneskets ondskap har delvis delagt meg. Jeg skammer meg fordi jeg ikke var sterk nok til tle skadene som ble pfrt min psyke og min sjel, riste traumene av meg og fortsette livet som om ingenting var skjedd.

Men er det min skam bre? Nei, det er ikke det men like fullt gjr jeg og svrt mange andre det. Hvordan vi  skal mte medmennesker som har falt utenfor, av ymse rsaker, er det ingen fasit p og jeg har forstelse for at det er vanskelig vite at tilsynelatende oppgende mennesker, mennesker full av energi og engasjement ikke er helt friske. Like fullt er det forferdelig vondt kjenne p flelsen av nederlag, skam, flelsen av ikke vre god nok hver gang man er ndt til dele "hemmeligheten". Jeg tror ikke at samfunnet bevisst nsker f mennesker med psykiske sykdommer til fle seg slik, men jeg tror det er menneskelig at i noen yeblikk blir friske mennesker irritert og tenker at hvor vanskelig kan det vre ta seg sammen, alle har vi vel hatt det vanskelig i perioder i livet. Og jeg tror at friske mennesker, i noen yeblikk, kjenner en form for misunnelse av at noen "slipper" jobbe nr de selv jobber og sliter 7,5 hver dag, fem dager i uken.

Men s m jeg tvilen komme mennesker til gode og tro at nr de vet hvorfor psyken og sjelen aldri vil leges helt, s vil det gode i mennesker tre frem og bidra til at skammen reduseres til en strrelse man kan leve med. Helt til neste gang man fler seg tvunget inn i et hjrne og man ser ingen annen mulighet enn til fortelle sannheten.

Jeg har aldri forventet at alle skal forst hvorfor jeg har det som jeg har det, den forstelsen vet jeg bare man kan forst nr man har levd i beredskap i mange, mange r, og nr beredskapen handler om liv og dd og redselen for miste den du elsker mest, nemlig barnet ditt. Men jeg har et hp om aksept, en aksept p jeg gjr mitt beste ut ifra de forutsetningene livet har gitt meg, helst med en gang nr jeg gjr noe som krever styrke og mot av meg; nr jeg viser meg fra mitt mest srbare.

"Det oppstr tomhet der hpet dr." - Leonard Da Vinci

 

 

#psykiskhelse #psyk #psykisksyk #vanskeliglivssituasjon #relasjoner 

Vixen Influencer Award, en meningsls og dum prisutdeling?

Jeg har ikke fulgt med s nye, jeg har for eksempel ikke ftt med meg hvorfor noe ble disket i forkant osv i forkant av Vixen Influencer Award, men jeg har ftt med meg at noen trakk seg. En av trakk seg fordi prisen var ikke verdt hennes tid mer og en annen trakk seg fordi hun mente at det var bare tomme hnsehjerner som deltok.(mulig ordet hnsehjerne ikke ble brukt men betydningen var vel omtrent den samme) 

Det blogges om ymse, det er noe for enhver smak og interesser og bloggere kan sette dagsorden og forandre inngrodde meninger og holdninger. Men selvsagt, noen blogger uten store ml og visjoner og det er ogs helt greit. Men kimse av bloggere og hvordan mange av de jobber, er ikke greit. Spesielt ikke nr det kommer fra kollegaer. 

uttrykke at denne prisutdelingen ikke betyr noe, den er ikke verdt hennes tid lenger, sier egentlig mer om hvordan vedkommende tenker om seg selv. Ganske hye tanker, spr du meg. Eller en ekstremt drlig taper, fordi i flge henne skal det visstnok vre umulig for henne vinne da hun ikke faller i smak hos juryen. Selvsagt har man lov til si nei til arrangementer, dill og dall men kan man da ikke bare takke nei og la det vre med det? M man trkke p og nrmest gjre narr av de som synes bde utdelingen og prisen er knallbra? Kan man ikke la andre nyte dette uten en bismak av fle seg litt dum fordi man liker glamouren, kjendisfaktor osv fordi man krysser fingre og tr i hp om vinne? 

Ogs var det hun som synes at det var bare pjatt og tomt prat, ikke noe som en seris samfunnsdebattant ville vre med p. Hun som ikke grep sjansen til gjre endringer p nettopp det hun kritiserte. Hun valgte i istedenfor g til verbalt angrep p sine bloggerkolleager, et angrep som hrtes ut som at hvis man er pen og opptatt av utseende er det komplett umulig ha meninger engasjement om samfunnssprsml og andre tunge temaer. 

Merkelig mte vise takknemlighet ovenfor en arena som har srget for at man blir hrt, at man tjener penger i massevis. Og en merkelig mte vise at man setter pris p leserne, den hrskaren av fans som har stemt de frem. Forvrig; det er en grunn til at det sies at taushet er gull, man trenger ikke alltid si hva man mener og hvorfor nr det betyr at man srer andre. 

 

 

 

 

 

 

 

Finn deg en annen jobb!!

Det vil alltid vre slik at noen yrker har mer status enn andre og at noen yrker blir brukt til "skremme" barn og ungdom p bedre tanker nr de slver p sofaen og ikke forstr konsekvensene av valg man gjr i tidlig alder. "Hvis du ikke tar deg sammen, kommer du til sitte i kassa p Rema!" Eller "Det er sikkert ledig stilling som dasstmmer!" er eksempler p dette. Men, det er jo egentlig helt idiotisk; Hva skulle man gjort uten ansatte p Rema-butikkene og for ikke snakke om hvis det ikke var noen som srget for at kloakken ble tatt hnd om.

Et annet yrke som er lavstatus er jobbe i barnehage. Det spiller liten rolle om man er spesialpedagog, barnehagelrer eller barnehagemedarbeider/assistent, sett utenifra. Man skal jo bare leke og vre sammen med barna, ikke sant? Men hvordan og hvorfor er det blitt slik?

jobbe med barn innebrer et stort ansvar, et vkent blikk, stort hjerte, enormt engasjement og evnen til se barnet bak atferden. Hvorfor utagerer 4-ringen hele tiden mot andre voksne? Hvorfor vil ikke 3-ringen se voksne inn i ynene? Hvorfor slr 5-ringen andre barn hele tiden? Hvorfor snakker ikke 4-ringen? Det er mange "hvorfor" man som ansatt m finne ut av, som man er pliktig til finne ut av. Men hvordan kan man det nr mentaliteten beskrevet over rder; jobbe i barnehage er lett. Riktignok er barnehage forpliktet til  ha et viss antall utdannede pedagoger per barn, men hva skjer nr disse pedagogene er unge og mangler erfaring med barn og mangler livserfaring? Og hva skjer nr man ikke fr tak i pedagoger og barnehager m bruke pedagoger p disp, alts mennesker uten utdannelse. Og enda verre; hva skjer nr barnehagene har mest mennesker p disp og unge og uerfarne assistenter som havnet i barnehagen fordi det var der det var lettest f vikariater, bde lange og korte?

Svaret er enkelt; det blir svrt vanskelig f svar p "Hvorfor".

Ja, jeg vet jeg hres negativ ut og selvsagt vet jeg at det finnes mange, mange flotte, kompetente fagfolk men ogs like mange kunnskapsrike, engasjerte mennesker med mye erfaringer, bde med barn og livserfaring som ikke har utdannelse men som gjr et fantastisk innsats og en formidabel forskjell i livet til barn som har det vanskelig. Men det er ikke de som trenger oppmerksomhet, det er de som ikke tar jobben p alvor, som ikke tar barna og ansvaret som flger med p alvor.

Nr jeg har jobbet sammen med sistnevnte gruppe, har jeg flt frustrasjon, jeg har blitt lei meg, jeg har blitt sinna og har ikke vrt i stand til faglig  forsvare dette, forsvare driften av avdelingen eller barnehagen. Jeg har tenkt at dette er et sted jeg aldri ville hatt mitt barn. Og det er for jvlig! Det er for jvlig at i 2018 er barn i praksis fremdeles nedprioritert. Det er for jvlig at voksne mennesker som ikke engasjerer seg i jobben sitt, en jobb som er ment for ivareta de mest srbare i samfunnet og de som er fremtiden, skal f lov til fortsette. Det er rett og slett for jvlig!

Hvis det skal bli forandringer, noe det m, er det en begynnelse innrmme at alt ikke er slik det skal i barnehagene. At man ikke er s nye p hvem som skal vre sammen med barna vre 7,5 time, fem dager i uken. At realitetene ikke er slik det teoretisk skal vre. Men vger samfunnet det? Vger daglige ledere og styrere rundt omkring innrmme dette og vger bemanningsbyrer innrmme at de lar mennesker altfor lett slippe gjennom nr det er snakk om jobbe i barnehager? Jeg hper det men jeg tror dessverre ikke det. 

 

 

#barn #barnogunge #foreldreogbarn #barnehage #jobbeibarnehage #barnehagemedarbeider #barnehageassistent #barnehagelrer #pedagog #pedagogikk #pedagogiskarbeid #barnevern

 

Ikke god nok for jobbe i barnehage.

jobbe i barnehage har alltid vrt noe som "alle" tror alle kan. Det er ikke s vanskelig, det er jo bare leke med barn, ikke sant? Og har man barn selv s er man kvalifisert eller sier man at man er s glad i barn, ja da er det i allefall ingen sak. 

Selvflgelig er det ikke slik men jeg tenker ofte, dessverre, at noe i den gata er det bemanningsbyrer tenker nr de ansetter mennesker som skal brukes som vikarer i barnehager.

Fr, for en del r siden, da jeg begynte jobbe i barnehage frste gang, var det slik at hvem som helst kunne brukes som vikar; barn av styrere, venner og bekjente osv. Det var liksom ikke s farlig. S begynte bemanningsbyrer overta jobben med finne folk til barnehagene, det var de man kom til intervju til, det var de de man skulle overbevise om at man var rett person til jobbe med barn, rett person til vise omsorg, til se barna med pedagogiske briller, ja rett og slett vre den perfekte trygge, gode og forutsigbare voksne for barna og den som gjorde barnehagen et flott sted vre, et sted for lring og vekst. Det var i allefall det jeg trodde jeg skulle svare p og rundt da jeg p nytt skulle begynne jobbe i barnehage, etter noen rs pause. Men nei, slik var det ikke. Intervjuet varte i ca. 10 minutter og jeg fikk ingen sprsml knyttet til pedagogikk, hvordan jeg ville lst en tenkt situasjon med barna eller andre sprsml som ville vrt relevant for avgjre om jeg var en egnet og ansvarlig menneske til jobbe med fremtiden, noe barna faktisk er. Forvrig ringte de ikke referansene mine heller.

Jeg var ganske sjokkert, men jeg visste at jeg var egnet og at jeg ville vre en fin ressurs i en barnehage og en trygg og god voksen for barna slik at bemanningsbyret ikke lp en risiko med sende meg p oppdrag. Jeg har erfaring og jeg har kompetansen. Men er alle intervju s slve og s lite grundige, skjnner jeg jo at lite har forandret seg siden den gang alt som kunne krype og g ble satt til jobbe i barnehage. Med andre ord; faglig kunnskap og erfaring er like lite vektlagt som fr og det er bde skremmende og merkelig.

Jeg ser vikarer komme og g og altfor spr jeg meg selv om hvordan dette mennesket slapp igjennom det nlyet det burde vre jobbe med barn. Ja, nemlig, nlyet. Jeg ser vikarer som knapt nok kan et ord norsk, vikarer som bare sitter p rva hele dagen og gjr ingenting, vikarer som er s unge at de omtrent er barn selv og vikarer som ikke engang kan det mest grunnleggende om barnehagelivet og om barn generelt. Dette er helt sikkert fantastiske mennesker men de har ingenting gjre i en barnehage. Barna fortjener mer. Barna er avhengige av mer og de trenger mer. Vi, samfunnet trenger barn som har voksne som skjnner de, som kan veilede barna. Fremtiden er avhengige av barn som blir gode voksne og det kan ikke hvem som helst lre barna. 

Selvsagt er det unntak. Selvsagt dukker det opp vikarer som kan, de vet, de har kunnskap og de er en ressurs, en fantastisk ressurs som man kunne nske man kunne beholde for alltid. Men dessverre skjer det altfor sjeldent.  Og selvsagt utfrer ikke alle bemanningsbyrer der ute s slette og drlige intervjuer som det jeg selv var p. Jeg hper inderlig at det hrer med til unntaket. Men vi m trre innrmme at barn ikke prioriteres hyt nok, at vi ikke alltid er s nye med hvem vi lar omgs barn. Nr vi tr det, ja da er vi p rett spor med tanke p prioritere barna, fremtiden vr.

 

kindergarten teacher and kids on creative activities

 

#barn #barnehage #barnehageansatt #pedagogikk 

 

 

 

 

 

Kvinner, behold klrne p!

Kvinner kaster visstnok BH`n n for tiden, under #nobraclub. Det er nemlig grusomt urettferdig at det ikke gjr det skvidder at menns brystvorter synes gjennom klrne, at det da ikke snakkes om sex, sexobjekt og faens oldemor. Neida, det er bare nr det gjelder kvinners brystvorter. For er det noe vi kvinner ikke finner oss i, s er det at noen tenker at vi er sexy, at kroppen vr er til lyst og begjr og at vi viser oss frem. Og det er jo helt klart at ingen tenker det nr vi legger ut bilder av oss selv i sexy underty, (alts truser da hele greie n er at vi ikke skal bruke BH) og i bittesm topper/t-skjorter som er s trange at brystvortene virkelig synes eller at halve puppene synes, men hei, tross alt s er det jo ikke det som er i fokus, det er jo selvsagt t-skjorten hvor det str "No bra Club"

Kvinner m vre eksperter p skape paradokser; Ikke se p puppene mine, p brystvortene mine selv om jeg str halvnaken og forsker fremheve brystvorter og pupper. Eller; n skal jeg faen meg vise alle sammen hvor lei jeg er kroppsfokuset og utseende, s jeg hiver av meg klrne, full fres p make-up og poster bilder av meg selv p alle sosiale medier. Osv osv. 

Er det bare meg eller er det flere der ute som ser paradokset og ironien i hvordan kvinner krever bli tatt p alvor og hvordan det egentlig bare virker dumt og mot sin hensikt?

 

 

#nobraclub #sex #sexykvinner #kvinnefrigjring #kroppspress #kroppsfokus #kvinnekropp 

 

 

 

 

Kristian Tonning Riises versjon vil ingen hre p.

Det ramler inn varsler til diverse partier, men innholdet er det f som vet noe om. Det siste n er at Kristian Tonning Riise ikke fr vite noe om hva varslene om han handler om og Hyre vil heller ikke hre hans versjon av hva som har hendt. Argumentet er at Hyre nsker ivareta tillitsforholdet de har etablert til varslerne.

For meg er dette helt merkelig da det da nrmest er fritt frem for hvem som helst beskylde og anklage menn i Hyre for bde det ene og det andre da de ikke vet hva de skal forholde seg til, hva de skal forklare seg om eller forsvare seg mot. Det synes jeg er en farlig retning g da det kan vre "fort gjort" smre tjukt p en episode for ramme en annen i partiet. For som alle vet; politikk handler om makt, om hvem som har makt og hvem som nsker f det. Politikk er ikke fair.

Bare s det er sagt; ingen kvinner (eller menn) skal finne seg i bli tafset p, og bli trkket p av "store" menn (eller kvinner). Det er derfor bra det er blitt fokus p dette og at #metoo-kampanjen ble startet. Men selve #metoo-kampanjen skal heller ikke misbrukes, noe jeg er redd for kan skje. Jeg mener det er naivt tro at alt som n ramler inn av varsler er like alvorlige, noe for vrig Arbeiderpartiet bekreftet da de sa at en del av varslene var lagt til side og vurdert som ikke-saker. 

Hvis det blir for mange ikke-saker, delegger det for de som faktisk har opplevelser som har vrt krenkende og som har vrt s alvorlige at de ikke kan glemmes. Det skal vre lav terskel for varsle, men samtidig m det vre lov si litt hyde p terskelen m det vre slik at maktkamp og hevngjerrighet ikke fr lov til vre grunnen til varsling.

Og som nevnt innledningsvis; Nr mennesker som blir anklaget og beskyldt for hendelser som kan delegge livet deres og ikke fr sjansen til gi sin versjon, da har det gtt for langt. Slik br det ikke vre i et demokratisk samfunn i 2018.

 

 

#kristiantonningriise #hyre #hyrepolitiker #politikk #metoo #seksuelltrakassering #varsler #ungehyre #overgrep #sex #tafsing 

Helt greit si nei til barna.

Som mamma undrer jeg meg ganske ofte over tankegangen til lrerne nr det handler om jevne ut sosiale forskjeller. Dvs, nr det handler om skne de som er noe drligere konomi enn gjennomsnittet. 

Nr klassen drar p turer, fr de aldri lov til ta med penger slik at de kan kjpe seg for eksempel en bolle eller noe drikke. Det er jo ikke alle foreldre som har rd til sende med 20-30 kroner og hvis det da blir slik at noen kjper, andre ikke, vil de som ikke kan kjpe seg noe skille seg ut p en negativ mte.  Som fattige, som de det er synd p osv. Og for ikke glemme argumentet at skolen skal vre gratis for alle. Men her er paradokset; det er lov ta med seg kjeks eller noe annet godt og noe ekstra godt i termosen. Jeg vet ikke hva slags relasjoner lrerne har til butikkene de handler i, men for min del m jeg betale for det jeg kjper. S med andre ord; jeg m betale for kjekspakken jeg m kjpe inn til turen og for kakaoen, brusen eller hva det n mtte vre som poden skal ha til turen. 

Jeg antar at de som har drlig konomi ogs m betale nr de kjper inn det som deres pode skal ha med p tur og det er ikke sikkert at det koster mindre enn en bolle og hvis de ikke har rd kjpe inn, vil resultatet bli akkurat det samme som lrerne mener de unngr ved ikke la barna ha  med seg penger p turer; de skiller seg ut fordi de ikke har noe godt kose seg med p turen, de har bare den vanlige matpakken uten noe ekstra.

Uansett hvor mye vi forsker skjerme barna for urettferdighet, for ulike sosiale utgangspunkt, ja for den verden vi som voksne opplever stort sett hver dag og blir informert om p alle kanter, klarer vi det ikke. Er det ikke da mye bedre vre realistiske, bruke mer tid p gi barna verkty som gjr de i bedre stand til takle verden slik den er, ikke slik vi nsker den skal vre? Det er ikke alltid man har rd til alt, og noen ganger er 20-30 kroner mye, for eksempel nr det er det eneste som str p kontoen og turen er i dag og lnningen kommer om noen dager. Da er det lov som foreldre si at denne gangen kan ikke poden f meg seg noe ekstra, men at andre vil ha med seg noe og det er helt greit. ikke f det som tilsynelatende alle andre har til enhver tid, er faktisk ingen krise, uansett om det gjelder en bolle p en klassetur eller om det gjelder det nyeste innen mote og trender. Jeg vil pst at that`s life og noe erfaringer p dette nr de er barn og ungdom p, gjr de bedre rustet til forst verdien av penger og at hva de har er ikke de som definerer de.

 

 

#foreldreogbarn #barnogforeldre #barn #foreldre #oppvekst #oppvekstsvilkr #oppdragelse #konomi #skolegang #ungdom #drligkonomi  

 

Hvis Skei Grande var en mann og 17-ringen var en jente?

For ti r siden gikk Trine Skei Grande og en gutt p 17 r til kanten av en kornker og hadde sex, frivillig sex. I allefall i flge gutten ( som n er ti r eldre og blitt en mann) Grande var da det skjedde 38 r, og selvsagt ikke ukjent i politikken. Sprsmlet er da om hun brukte sin posisjon og makt til f 17-ringen ut i kornkeren eller hun dette begynte p en fest som ikke hadde noe som helst med Venstre og poltikk gjre.

Er det sistnevnte scenariet som gjelder, er det vel ikke verre enn at en godt voksen dame finner seg en unggutt eller en unggutt finner seg en eldre dame. Men likevel;17 r?! Man er jo bare barnet, og man kan jo undre over hva som fr ei godt voksen dame til i det hele tatt kaste blikket sin i retningen av en 17-ring. Eller hvordan kan falle for sjarmen til en 17-ring.

Men er det slik at hun brukte sin posisjon i politikken for oppn en posisjon p eller under hos 17-ringen, er det en helt annen historie som krever like tydelig og tff behandling som de andre som har vist drlig dmmekraft i ntid og fortid. Det kan ikke vre slik at kvinner slipper unna bare fordi de er kvinner. Det blir for dumt.

 

 

#metoo #trakassering #seksuelltrakassering #trineskeigrande #overgrep #politikk #politikere #venstre #drligdmmekraft #sex 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018